Kjøretur.

Jeg har verdens mest fantastiske hest.
Hu gikk rett på hengeren, og sto bom stille i nesten ti timer.
Total forandring fra forrige kjøretur.
Jeg reiste hjem til Norge på torsdag etter skolen. Jeg reiste helv fem, og var hjemme halv ett.
Jeg kjørte selvfølgelig feil, for det hører jo med, og det er jo ikke så lett å bare følge E18 tvers over Sverige. Men jeg klarte å unngå å havne i Göteborg, og bilen var veldig flink.
På fredag fornyet jeg passet mitt, for det trenger jeg for å få svenskt personnummer. Også kjøpte jeg strekklaken, og sørlandschips. Jeg må ha sørlandschips, for vi skal finne ut hva som er best av norskt og ålandskt chips. Spennende. Man må aktivere seg selv i Tärnsjö.
Vi pakket alle Ariellas ting i hestehengeren, og fikk middag av pappa, og kake av Katrine.
Lørdag morgen henta jeg hesten på beitet, børstet av litt gjørme, og da Kari kom, satte vi hu på hengeren, også kjørte vi. Da var klokka ti minutter over ti.
Vi brukte tre og en halv time til grensa, og det var litt surr i tullen, men det gikk bra. Så kjørte vi videre, mens vi spiste svenskebrød med gulost og drakk kaffe.
Kari har veldig mye å si, og det synes jeg er bra, for da slipper jeg å finne på noe å si, for det er ikke jeg så flink til. Men det er bra å prate hest fra kl. ti til kl.sju, og det var en særdeles trivelig tur. Da vi kom fram var nesten alle hesteeierne der, og jeg slapp Ariella på et beite mellom de andre hestene. Hun ska egentlig gå sammen med den hvite ponnien Alban, men han er forfangen, og står alene uten gress, og skal gjøre det en stund til. Så fram til det, så står hun alene. Og det er kanskje like greit, siden hun har hatt vondt i foten så lenge. Det gikk iallefall rolig for seg, og hu var nå mest opptatt av maten.
Litt seinere ordna Camilla og jeg boksen, også satte vi de inn, og ga de mat. Det var kanskje Ariellas første natt på stall, men det veit jeg ikke. Hun har iallefall ikke stått på stall så lenge hun har bodd hos meg.
Og i morres var jeg der og slapp ut kl. sju, sammen med Staffan, som er pappaen til Alban. Og Ariella gikk helt pent ut, og var bare snill. Så allt er bra.

Endringer.

Jeg har flyttet på meg, og jeg kjeder meg.

Tärnsjö er ikke det største stedet, og har heller ikke så mye å by på.

Iallefall ikke etter skoletid.

Det er derfor jeg er her. For å gå på skole.

For Tärnsjö har en bra skole. Sadelmakeriskolan. Der går jeg, og jeg skal bli salmaker.

Jeg bor i en leilighet, som ikke er så stor. 32 kvadratmeter. Uten soverom.

Her bor jeg sammen med alle tingene mine, og det begynner å bli ganske fullt.

Jeg rydder, ommøblerer og omorganiserer hvær dag, og nå begynner det snart å bli bra.

Men jeg får ikke hengt opp noe særlig, for allt er i betong. Så det er stappa på gulvet, og tomt på veggene. Men det kommer seg.

Jeg prøver hardt å integrere meg i det Svenske samfunnet, og har vært på ikea tre ganger på åtte dager, snakker svorsk, og har kjöttbullar i fryseren.

Til helga skal jeg hjem. Være med Egil, og hente Ariella. Det blir bra.

På skolen er vi igang med grundutbildningen. Vi øver oss på sømmer og teknikker, og det skal vi gjøre en god stund. Det er spennende, og vjeg lærer noe nytt hele tiden.

Her er nåleputa mi.

Ny seng, fra Ikea.