Kjøretur.

Jeg har verdens mest fantastiske hest.
Hu gikk rett på hengeren, og sto bom stille i nesten ti timer.
Total forandring fra forrige kjøretur.
Jeg reiste hjem til Norge på torsdag etter skolen. Jeg reiste helv fem, og var hjemme halv ett.
Jeg kjørte selvfølgelig feil, for det hører jo med, og det er jo ikke så lett å bare følge E18 tvers over Sverige. Men jeg klarte å unngå å havne i Göteborg, og bilen var veldig flink.
På fredag fornyet jeg passet mitt, for det trenger jeg for å få svenskt personnummer. Også kjøpte jeg strekklaken, og sørlandschips. Jeg må ha sørlandschips, for vi skal finne ut hva som er best av norskt og ålandskt chips. Spennende. Man må aktivere seg selv i Tärnsjö.
Vi pakket alle Ariellas ting i hestehengeren, og fikk middag av pappa, og kake av Katrine.
Lørdag morgen henta jeg hesten på beitet, børstet av litt gjørme, og da Kari kom, satte vi hu på hengeren, også kjørte vi. Da var klokka ti minutter over ti.
Vi brukte tre og en halv time til grensa, og det var litt surr i tullen, men det gikk bra. Så kjørte vi videre, mens vi spiste svenskebrød med gulost og drakk kaffe.
Kari har veldig mye å si, og det synes jeg er bra, for da slipper jeg å finne på noe å si, for det er ikke jeg så flink til. Men det er bra å prate hest fra kl. ti til kl.sju, og det var en særdeles trivelig tur. Da vi kom fram var nesten alle hesteeierne der, og jeg slapp Ariella på et beite mellom de andre hestene. Hun ska egentlig gå sammen med den hvite ponnien Alban, men han er forfangen, og står alene uten gress, og skal gjøre det en stund til. Så fram til det, så står hun alene. Og det er kanskje like greit, siden hun har hatt vondt i foten så lenge. Det gikk iallefall rolig for seg, og hu var nå mest opptatt av maten.
Litt seinere ordna Camilla og jeg boksen, også satte vi de inn, og ga de mat. Det var kanskje Ariellas første natt på stall, men det veit jeg ikke. Hun har iallefall ikke stått på stall så lenge hun har bodd hos meg.
Og i morres var jeg der og slapp ut kl. sju, sammen med Staffan, som er pappaen til Alban. Og Ariella gikk helt pent ut, og var bare snill. Så allt er bra.