Lang tid.

Jeg er visst ikke så flink til det her jeg. Regelmessig blogging altså. Men så har jeg, til mitt forsvar, vært uten internett i en uke da.

Etter grima så skulle vi lage en veske. En enkel pose/kasse-modell. Den skulle ha både lær og stoff, og den skulle ha en lomme med glidelås. Yess! Sier Silje, inspirasjonen bobler over, og jeg tegner for harde livet. Resultatet blir sevfølgelig for komplisert, og for dyrt for skolen. (skolen dekker materialkostnadene i grundutbildningen. Til en viss grad...)

Jeg hadde en mistanke om at det kom til å bli sånn, så jeg hadde en plan B.

Plan B ble godkjent.

Den forandret seg en god del underveis, den skulle for eksempel ha en stoffkant øverst, som brettet seg ned over "halsen " på veska. Men den fikk ett kantbånd i lær i stedet. Den ble ganske fin tilslutt, tiltross for all krangling med symaskiner. Den har ett dyr på magen, og fikk rundflettet skulderreim. Og jeg fikk pluss for oppfinnsomhet og god design ;)

På mandag kom Egil :) Og han hadde i all hemlighet kjøpt seg ny bil. Samma type som den han har fra før, bare hvit og to år eldre. Den blå er nå degradert til delebil. Det var visst på tide, for hjulopphenget var visst snart rusta vekk. Og det er ikke så bra å kjøre rundt med en slik. Jeg var i stallen og venta på barfottrimmeren, så han kom rett dit. Jeg hadde dratt litt tidligere fra skolen siden hu skulle komme. Men hu kom ikke før halv fem. Så det hadde jeg ikke trengt.

Ariella hadde selvfølgelig ikke tenkt til å løfte bena denne gangen heller. Men det gikk tilslutt. Men hjelp av Pelle, og masse epler. Ariella liker Pelle veldig godt, og synes han er det mest spennende mennesket i hele verden. Og når Pelle gjemmer eplebitene rundtomkring i lommene sine, da bryr ikke Ariella seg om at man løfter bena hennes, for da er hun altfor opptatt med å lete etter epler.

Men det tok to timer denne gangen også. Og dyrt blei det nå og.

På vei hjem fra stallen dro vi innom biblioteket. Jeg ville vise Egil utstillinga vår fra kontors-uka, også hadde de ringt meg flere ganger, og sagt at boka jeg hadde bestilt var kommet.

På tirsdag var det tid for garveripraktikk. Jeg har jo garvet før. I en liten skala. hobbygarving. Og jeg veit hvor mye drit og bakterier og fett og kjøtt og blod og gugg og gørr det er. Så jeg gledet meg ikke. Emma og jeg var først ut, og vi stilte opp i arbeidsklær og gummistøvler. Det første vi gjorde var å få utdelt enorme rosa gummihansker, som vi tredde noen nett utenpå, og satte strikk rundt, sånn at de ikke skulle falle av. Nettet var for å få bedre grep rundt de ugarvede og sleipe hudene. Vi begynnte på begynnelsen, med skrapemaskinen. Den fjerner allt fett og kjøtt og hinner bak på huden, slik at den kan garves. Emma gikk opp på toppen der de "mater" maskinen med huder, og jeg stod nede og tok imot, og skar av litt av kanten, og merket huden med partinummer. Etterpå byttet vi. Hudene er vasket og avhåret før de kommer i denne maskinen. Så de er våte, og fulle av løst gugg. Dette gugget flyr gjennom lufta, og vannet spruter rundt, og allt er ufyselig ekkelt. Faktisk helt frastøtende. Og mennene som jobber der bryr seg ingenting om det. De bare jobber videre, men det spruter rundt dem, og det er jo ofte de som som får det til å sprute også, når de hiver de store, tunge og våte ku-hudene rundt.

Vi gikk videre til spaltmaskinin, der hudene blir delt, i to tynnere deler. Her var det også mye griseri. Men her stod vi mest og så på. heldigvis. En gang kom det en mann kjørende i en truck. Og akkurat da han kom så spytta spaltmaskinen ut ut en hud, med en masse fettrester som fløy ut, allt rett mot trucken, og inn i trucken. Men mannen bare lata som ingen ting, og kjørte videre. Brydde seg ikke i det hele tatt. Jeg skal iallefall aldri jobbe på garveri. De sa det de som jobba der, at den eneste måten å holde ut på er å ikke vare tilstedeværende når de arbeider. Tenke på andre ting hele tiden. Det virker jo litt skummelt med så mange store og farlige maskiner.

Vi var innom en masse maskiner som presset og tørket og dro og fettet inn og falset ned og det erne med det andre, og jeg lærte veldig mye. Vi fikk en god innføring i garvningsprosessen av en meget tattovert fyr som het er Joel, som til vanlig holdt på med kjemikaliene. Det var visst den beste jobben. Så selvom jeg syntes det var grusomt i starten, så ble det mye bedere etterhvært, når vi slapp unna allt gugget. Og jeg synes det er bra å vite litt mer om materialet jeg arbeider med.

På fredag tok jeg fri, og Egil og jeg dro inn til Sala. Der dro jeg til skatteverket, og skalffet meg svenskt personnummer. Jeg måtte jo ha nytt pass før jeg fikk personnummer, og så tok det lang tid før jeg dro til Sala nestegang. Jeg har jo igrunn ikke vært i Sala etter at jeg begynnte på skolen. Det var iallefall en veldig enkel og grei prosess, og det tok ikke noe særlig tid. Men det tar tre uker, minst, før jeg får personnummeret mitt. Jeg kan jo ikke gjøre noenting uten personnummer. Kan ikke betale regninger engeng. så jeg må gjøre det i banken, og det koster 50 kr ekstra pr. regning.

Jeg hadde selvfølgelig klart å glemme lommeboka hjemme, og Egil hadde bare norske penger, så vi fikk ikke gjort noe mer i Sala. Så da dro vi videre for å kjøpe kraftfor til Ariella. Jeg ringte damen som selger det først, og hu sa hu kunne sende meg en regning. Så det gikk bra. ( når regninga kom, så viste det seg at kraftforet koster 104 kr mindre pr. sekk her i sverige!)
Da vi kom hjem dro vi på sykkeltur, for Egil ville utforske Tärnsjö litt mer. Vi syklet mange rare steder, mye i skogen. Det finnes utrolig masse skogsveier her, og de går overalt! Massevis!

På vei hjem dro vi på Ica, og der var vi i en time...

På lørdag var vi i Gysinge, og der var det veldig fint. De hadde en håndverksbutikk, med ting som var laget av lokale håndverkere. Det var veldig flott, og jeg fikk masse inspirasjon. Etterpå gikk vi til Gysinge centrum för bygnadsvård. Der er det masse hus som er restaurert til det opprinnelige, og de har butikk med ting til gamle hus. De samler også på vinduer og dører og konfyrer og slikt fra hus som blir revet og lignende, som folk kan komme og kjøp, hvis de mangler noe til sitt gamle hus. Det synes jeg er bra, og det var mye fint og se der. Jeg skal ta med meg mamma og pappa dit, for de kommer nå på fredag. På vei tilbake til bilen fant vi en antikvitetsbutikk. Der kjøpte jeg en fiolin. Det syntes jeg jeg trengte. Så nå har jeg to...

Egil dro hjem søndag morgen. Det var trist. Og nå er jeg helt alene igjen, og det synes jeg ofte er litt ensomt, og jeg satt inne og strikka hele dagen, for det var så dårlig vær.

Men My var med meg i stallen på kvelden, og det var veldig hyggelig. For jeg er ofte alene i stallen også, og det er heller ikke så morsomt.

Og mamma og pappa skal bo i det gamle huset til Eva og Pelle, så Eva viste oss rundt der, og det var ett utrolig fint hus, helt uberørt. Det var laget kjøkken på 60 og 70-tallet, men ellers var det som å komme inn i en annen tidsalder omtrent. Det var fint.

Igår var det mandag og skole igjen, og jeg begynnte på del 3. Veska jeg lagde var siste oppgave i del 2. Del tre er nesten bare prøvelapper. Og det synes jeg ikke er morro. Jeg vil helst lage noe ordentlig. Det første vi skal gjøre er å lage en "stolrygg". For å øve på den sømmen som går rundt kanten. Den ble jeg nesten ferdig med. Men i dag var det garveripraktikk igjen, men denne gangen en etasje opp. Og Emma og jeg har pakke lær som skulle sendes med DHL og Posten og kjedet oss store deler av dagen. De hadde ikke så mye arbeid til oss. Og det samme skal vi visst gjøre i morra. Håper det blir litt annet også.

Og mens jeg var og pakket lær, så kom de fra systua med ett av knivslirene jeg sydde. Så nå har jeg ett knislire. Uten kniv.